HOME UQ NTNU OM MEG

Forskjeller mellom Norge og Australia

Nr vi frst kom til Australia trodde vi at det kom til bli f forskjeller mellom hjemlandet vrt. Men, det har vist seg vre ganske stor forskjell mellom disse to landene. Vi i kollektivet har her ramset opp de viktigste og strste forskjellene. Noen av dem gjr at vi savner Norge enda mer!

Internett - I Norge betaler man for hastigheten p nettet, mens her betaler man for mengden Internett man benytter. Det er dessverre ikke alltid det er like raskt her. Vi savner alle raskt og stabilt Internett.

Trafikken - De fleste nordmenn har som impulsiv refleks trampe inn bremsen om det oppstr en situasjon som kan ende galt. De fleste aussies har som refleks presse inn gassen enda hardere. Som fotgjengere fler vi oss overhode ikke trygg nr vi f.eks skal krysse vegen. Grnt lys for en bilist i Australia er et tegn p at man skal gi full gass. Dersom du ikke gjr de vil de bak deg begynne tute med n gang. Ett sekund uten kjring p grnt lys gir alle bilistene bak den fremste bilen rett til tute s mye de vil. I rundkjringer er det ogs viktig ikke bremse ned for mye da dette kan fre til kt sikkerhet for alle... Vi savner fle oss trygge og vite at bilistene har vikeplikt for fotgjengeren.

Buss og transport - I Norge er bussjfrene veldig dyktige sjfrer, litt trist nesten at vi mtte reise rundt halve jorden for finne det ut. Kjring med alt for mye rykk og napp er langt fra behagelig. Ikke vite hvor man er p ruta kan vre veldig forvirrende, spesielt i fremmed by. I Brisbane er det ikke skjermer som viser hva som er neste stopp, s med mindre du bruker GPS p mobilen, vet du ikke hvor du er p en ny rute eller nr det er mrkt ute. Det kan ogs nevnes at aussies kanskje er litt mer hflige enn nordmenn. Nr man gr av bussen sier man alltid "takk" til bussjfren. I Brisbane er der ogs mulig ferdes med bt, og den stopper p alle stopp.

Bank og snn - Her i landet har ingen personnummer. Nr du skal logge deg inn i nettbanken skriver du inn brukernavnet ditt og valgt passord. S enkelt er det! Nr det kommer til betaling med kort, kan du enkelt bare pipe kortet uten bruke av PIN-kode. Mange steder lar deg heller ikke bruke kortet med mindre du skal betale for mer enn $5 eller noen steder $10. I motsetning til Norge br man ha med seg litt kontanter i Australia.

Hold deg p stien nr du er p tur - Alt av dyr kan drepe deg, og det er ikke tull. Selv om du holder deg p stien kan du mte p giftige slanger. Vr varsom og ikke tenkt at du er utenfor fare!

Fuglene - Er du vant til spurv og dompap har du noe nytt i vente. En av fuglene som er her nsker gjerne er par hrstr til redet sitt, og de skal helst ha de rett fra hodet ditt. Mange syklister bruker strips i hjelmen sin for beskytte seg fra fuglene. Det er ogs mange kalkuner som gr rundt. P skolen sparker de barken som er fint dandert rundt trrne rundt om kring og danner seg rde lpere av bark fra ett sted til et annet. De anser seg nok selv som skolens gartner der de sparker barken tilbake etter at noen har ryddet opp etter dem. De kan ogs sees lpende etter hverandre, hoppende i trr og lpende p hustak - til den dag i dag vet vi ikke hvordan de kommer seg opp for de er ikke srlig gode til fly.


Det er mye som kan sies om fuglene. En av de frste nettene i leiligheten kunne vi hre noe som lignet p barneskrik. Vi trodde det var en jentunge som var i fare, men det var bare en fugl. Flere ganger har vi vknet opp med hjertet i halsen til denne lyden.

Mker, de har vi ikke sett s mye til, men ibis har de mye av. Denne er Australias svar p mker, men de er ganske mye strre. Nr de str p bordet p en caf og forsyner seg av resten, tar den nesten opp all plassen p det lille runde bordet.

Flyplassene - Det nesten virke som om det er mye feil med Australia, men det er nok som de sier, borte bra, men hjemme best. Flyplassene her til lands har nok noe jobbe med nr det kommer til logistikk. Det er nemlig ikke alle flyplassene som har de utrolig lettvinne innsjekkingsmaskinene. Det betyr at alle m st i k for f billetten sin, noe som ogs skaper forsinkelser.

Brdskive - Plegg og brd er ikke noe de har kommet langt med i Australia. I butikken kan du finne syltety med 60 % sukker, Vegemite, skinke og ost som pleggsutvalg. Nr det kommer til brd er loff sett p som normalt brd og brd som i Norge hadde ftt 1 av 4 p fullkornskalaen er regnet som grovt. Det er nok kanskje ikke like normalt i Australia som i Norge spise brdskive til frokost, lunsj, student-middag og kvelds.


Mnen og stjernehimmelen - I Australia er ikke mnen lik som i Norge, den har nemlig blitt rotert 90 grader. Heller ikke alle stjernene kan sees p himmelen. Vi har funnet Orion, men Karlsvogna har vi ikke funnet enn. Det sies at den ikke er p denne siden av jorden, noe vi har begynt tro er sant, men hper er fremdeles der om at vi en dag finner den likevel!

Kaffe

- Hei! Kan jeg f en kaffe?

- Hva slags kaffe?

- Vanlig kaffe?

- Cappuccino, Latte, Macchiato?

- Vanlig svart kaffe.

- Mener du long black?

Slik fant vi ut at svart kaffe ikke var oppdrive i Australia. Frste inntrykket av Australia kan nesten minne om amerikansk kultur, men i virkeligheten er det godt blanda av italiensk, britisk, asiatisk og amerikansk kultur. Denne kombinasjonen gir et produkt som kalles australsk.

Tim tam - Det er ikke mye som kan sl norsk melkesjokolade, men Tim Tam er jammen en god konkurrent. Med denne godsaken som du finner blant kjeksene i butikken kan du lage kakao, kake, knuse og ha i is, spise som den er eller ta en Tim Tam slam - bite av hjrnene diagonalt og bruke lekkerbisken som et sugerr fr du spiser den. Den smelter i munnen!

Posten - Dersom det kommer en pakke til deg fra Norge med litt norske godsaker er det viktig at du flger med selv! Posten setter den igjen foran inngangspartiet til leilighetskomplekset der alle som er frekke nok kan ta den. I begynnelsen ringte de p dra nr det var pakke til deg, men det har det blitt full stopp p n. Det er ogs posten du m reise til om du nsker deg gyldig ID, norsk frerkort er egentlig ikke gyldig. Det er alts dersom du ikke vil ha med deg passet ditt, og vil vite helt sikkert at du har gyldig ID at du skaffer deg et slikt. Marius og Victoria har. Jeg og Fredrik har klart oss uten, men vi har blitt nektet kjpe alkohol n gang i Australia med frerkortet som ID.


Klima og jul - rstidene er ikke lette skille fra hverandre. Sommeren er som en veldig varm sommer, og vinteren er som en veldig kald sommer. Dette gjr at man har jul nr det er stekende varmt ute! Det er ikke noe hutte-meg-tu eller tiddelibom, men hett! Julen var ikke helst som hjemme, men det var morsomt oppleve noe nytt og hatt en strand-jul! Det beste var at alle vi fire hadde jul med familien (Marius hadde med Victoria sin, men det er vel godkjent si det var med familien).

Naturen og dyr - Mye variert natur! Korallrev, rken, regnskog, strandparadis, fjell og jorder. Du kan finne det meste av ulike landskap i Australia. Det er s mye fantastisk fint og vidunderlige utsikter, s mange nye inntrykk. Det er nok naturen i Australia som kommer til gi mest savn. Dyreriket er ogs s veldig annerledes fra resten av verden. Nesten alle dyrene har en pung der avkommet deres ferdig utvikler seg i. Dette er dyr som kenguru, koala, vombat, tasmansk djevel, pungrotte og det er sikker t fler som vi ikke vet om. Det er ogs megastore flaggermus her i landet. De heter p engelsk flying foxes som oversettes til flyvende rever. Det er utrolig store. Frste kvelden vi s dem var vi veldig uenige om at det kunne vre flaggermus, nettopp fordi de var s store.

Vann i krana - I Norge er vi veldig heldige med vannet vrt. Det smaker godt og det kommer kaldt ut av springen. Det er en sjeldenhet her. Vannet smaker veldig klora, men det er nok fordi vi bor i en by med 2,3 millioner innbyggere. Vannet her er heller ikke kaldt, men vi har funnet ut at dersom vi har vannet i kjleskap eller fryser smaker det mindre klor.

En annen ting som er forskjellig fra Norge er at de ofte har to kraner - n til varmt vann og n til kaldt vann. Lunkent vann er med dette systemet umulig. I leiligheten vr har vi heldig vis n kran p begge badene og kjkkenet.

Drhndtak - Jepp, du leste riktig. Hvordan kan det vre forskjellig? I Australia er dette en door knob som kan oversettes til en dr-ball, og det er nettopp det det er. Drhndtaket er som en ball man m vri for pne, noe som kan vre veldig vanskelig om du er litt blaut p hnda eller har fuktighetskrem p.


Basseng - Dette noe vi virkelig liker med Australia. Dersom det ikke er noen strand, eller trygg strand, oppdrive i nrheten er det offentligbasseng utendrs som alle kan benytte seg av. I tillegg virker det som det er ganske vanlig at folk har egne basseng i denne varmen. Leilighetskomplekset vrt har eget basseng. Tommel opp!

Insekter - Denne fortjener et eget punkt. Vi er faktisk ganske plaga av insekter i leiligheten vr. Store kakerlakker, edderkopper og snegler dukker stadig opp p gulvet i gangen og kjkkenet. De har ogs tatt turen innom soverommet og badet (ikke snegla da). Vi har ogs mye besk av gekkoer, men de er jo ikke insekter, s det er egentlig helt greit at de kommer p besk!


"How are you?!- Til begynne med kom dette som en stor overraskelse for oss. Hei! Hvordan har du det? Spurte de oss nr vi gikk inn i en butikk. "Hvorfor spr du meg om det?" Tenkte vi alle hver gang. N er vi (nesten) vant til det og svarer "jeg har det bra, hva med deg?" I stedet for: "Du, i dag har jeg det ikke s bra. Jeg mista den frste bussen p vei hit og jeg mtte st hele veien. Og i tillegg vknet jeg med hodepine, men jeg skal kjpe meg en kaffe etterp, s da blir det nok bedre. Takk som spr!"

Bryter p stikkontakta - Vi er ikke helt sikre p hva vi tenker om dette, men det senker risikoen for brann, kanskje? Det er ikke meningen man skal skru p strmmen i stikkontakta fr etter man har plugget i stpselet for hindre gnister nr du plugger den inn. Det er forklaringen vi fikk av en australsk jente.

Dette er de strste forskjellene vi har lagt merke til s langt i oppholdet vrt!

Hilsen

Kollektivet i Unit 65




Ingen sommerfugler

Skriv en ny kommentar

Anja Beate

Anja Beate

21, Nes i Akershus

Jeg er p utveksling i Australia, nrmere bestemt Brisbane. Her skal jeg bo i ett r mens jeg studerer ved UQ. Opprinnelig studerer jeg Energi og Milj ved NTNU i Trondheim.

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

hits