Lørdag 17. januar begynte den 17 dager lange turen til meg og Fredrik med Kiwi experience. Den begynte ikke så bra som vi hadde håpet. Vi fikk heldigvis sitte ved siden av hverandre, men plassen vår var bussens drittplass. Vi satt i de setene som måtte trekkes til side, eller dyttes fram, hver gang bakdøra på bussen ble åpnet. Det var ikke alle som var like tålmodige, så det var ikke alltid vi rakk det. Denne plassen hadde vi bare i noen dager, for vi lærte fort at vi måtte komme oss på bussen tidlig om morgningen for å få bra plass.

Første stedet vi reiste til var Hot Water Beach. Her fikk jeg og Fredrik et dobbelt rom til prisen av enkeltrom siden lista der man skreiv seg opp på rom hadde klart å unngå oss på veien til Holiday Park. Ikke langt fra overnattingsstedet var Cathedral Cove. Dette var en nydelig strand med en slags bue til en ny strand. Vi holdt oss bare på den ene siden pga tidevannet og nøt sola så lenge vi kunne. Det var ikke kjempevarmt vann, men vi bet de skandinaviske tennene sammen og lot som om det var det varmeste vannet vi hadde kjent på lenge. Det var også kjempefin natur, og et type landskap vi ikke hadde sett før på veien ned til stranda. 

Etter å ha laget oss en middag bestående av spagetti og prøvd å bli kjent med nye ansikter, gikk vi ned til stranda i tussmørket med spade for å finne oss et sted å grave hull. Det er nemlig en strand rett oppå en vulkanskvarmekilde - så når vannet trekker seg tilbake kan man kjenne denne varmen under beina. Noen plasser på sanden var det så varmt at vi nesten brant oss under beina. Vi var forberedt på å lage oss et lite boblebad, men det gikk dessverre ikke som ønsket. Vi hadde alle på "gravelaget" på oss badetøy, men ingen av oss fikk brukt det den kvelden. Vi endte med å gå tilbake med hale mellom beina og tok en varm dusj før de andre kom tilbake.

Neste morgen var det nok en dag med nye muligheter. 18. januar reiste vi videre til Waitomo. På veien til Waitomo hadde vi en liten dopause ved en gammel gullgruve. Vi stoppet også i Paeroa. Her var det en kjempestor brusflaske som vi tok gruppebilde foran. Brusen er L&P, og er New Zealands stolthet, ihvertfall Paeroas stolthet.

Senere på dagen, etter en god del kjøring, kom vi frem til hostelet som var kreativt dekorert med kiwi malerier. Vi slappet litt av på rommet før vi skulle bli plukket opp og kjørt til Black Water rafting. Black water vil si at det er grumsete vann, eller brunt vann, som man ikke kan se bunnen av. Jeg og Fredrik hadde meldt oss på Black Labyrinth som var omtrent en 2 timers-tur i hulene med glow worm som på norsk betyr glødemark om man oversetter det direkte.

Alle hadde på seg en våtdrakt som vi fikk streng beskjed om at man ikke skulle tisse i. Det var vist et problem de hadde, for vannet i hula er ganske kaldt.

Før vi gikk inn i hula måtte vi finne oss en flyte-ring hver som passa til rumpa vår. Jeg tok en som var litt ekstra tjukk for jeg tenkte jeg kanskje fløyt bedre med den. Det gjorde jeg, men det ble vanskeligere å plaske med armene for å lage fart - jeg lå med andre ord bakerst i gruppa. Alle andre plaska forbi meg i en sprutende fart i det kalde vannet. 

Inne i hula måtte vi være veldig forsiktig, for noen steder var det veldig dype hull som vi ikke ville falle nedi. Jenta som var en av de to guidene våre demonstrerte hvor dypt det var. Hun var nedi det kalde vannet ganske lenge før hun plutselig kom gapende opp for luft. 

De fortalte oss mens vi var inne i hula, at det egentlig ikke er larvene som lyser, men bæsjen deres. Med hennes egne ord var det "shiny shit"

Som en fin avslutning på dagen etter mange fine inntrykk, kjøpte vi pizza på caféen på hostelet og leste litt i hver vår bok på senga før vi la oss. Neste dag skulle vi forhåpentligvis finne noe hobbiter i Hobbiton.