HOME UQ NTNU OM MEG

An (un)expected journey

"In a hole in the ground there lived a hobbit. Not a nasty, dirty, wet hole, filled with the ends of worms and an oozy smell, nor yet dry, bare sandy hole with nothing to sit down on or eat: it was a hobbit-hole, and that means comfort."

J.R.R. Tolkien

Mandag 19. januar

Endelig var det på tide å gjøre noe som vi hadde gledet oss til siden flybillettene ble bestilt. Vi skulle til Hobbiton! Etter et par timer med kjøring og en tur innom Ruakrui - hundens hule på maori, kom vi frem til filmsettene til Ringenes Herre og Hobbit filmene. Og for en dag! Jeg hadde som en liten forberedelse lest ut Hobbiten vav J.R.R. Tolkien så jeg ikke skulle komme helt uforberedt.

På settet fikk vi vite hvor ulike scener av de forskjellige filmene var filmet inn, men også alle de minste detaljene som var blitt lagt inn i å lage settet. I bøkene er det epletrær i landsbyen, men på filmsettet er disse egentlig plommetrær som under innspilling fikk epler festet med ståltråd.

 
Alle detaljene er så utrolig gjennomtenkt, og det gjør det hele mye mer imponerende. Det er som å være i et eventyr!


Som en fin avslutning på touren, fikk vi valgfri drikke på Green Dragon Inn. Jeg og Fredrik hadde aldri smakt ingefærøl, så vi valgte det. Nam! Jeg har fått litt dilla etter det. Hver gang vi har vært ute etter det har jeg bestilt ingefærøl både med og uten alkohol. Jeg liker den best uten, og det hjelper veldig godt om jeg er kvalm eller har litt vondt i magen.

Tilbake til virkeligheten etter en kjempefin og uvirkelig opplevelse, og veldig mange bilder, reiste vi til Rotorua. Her skulle vi tilbringe én natt før vi reiste videre til Taupo for flere Ringenes Herre opplevelser.

I Rotorua laget vi oss en lett lunsj bestående av egg og brødskive. Vi skulle også ha bønner, men noen boksåpner var ikke å oppdrive. Etter litt mat, slappet vi av på rommet før vi skulle på Maori Encounter. Like før solnedgang ble vi plukket opp av en buss og kjørt til Tamaki landbyen.  Her ble vi møtt av en tradisjonell dans, litt roping, hopping og tungevising. Vi ble fortalt at det ikke var lov å smile eller le når dette ritualet ble vist frem, for det var respektløst.

Etter fremføringen trådde en mann fra hver buss frem for å hilse på høvdingen og vise respekt. Dette ble gjort ved å presse pannen og nesen mot hverandre, samtidig. Denne hilsningen kalles en hongi.

Når velkomstseremonien var gjennomført ble vi tatt med til selve landsbyen og delt inn i flere grupper som gikk til hver sin post for så å bytte. Den første posten jeg og Fredrik var på var en pinnelek. Her var det fire britiske jenter som fikk prøvd seg der de stop med hver sin stokk, slapp den for så å løpe med klokka til neste pinne og fange den før den traff bakken.

På neste post var det to damer som viste oss tradisjonelle flettinger av vesker og tak ved bruk av en plante som finnes i New Zealand. Badene til denne planten blitt slått og delt opp i tynne tråder ved hjelp av en stein og en spesiell teknikk.

Vi ble videre vist rundt på ulike «skoler». En av skolene er en krigsskole der læringen skjer ved hjelp av lek. Vi prøve oss på en løpelek over stokker der man må hoppe over de i ulike mønstre. Det er også egne «danseskoler» for gutter og jenter. Dansen for guttene er en krigsdans som kalles for Hakka og går ut på å slå seg litt på kroppen og trampe for å skremme fiendene. Det anbefales også å være litt høylytt og ikke redd for å vise tunga. Jentene sin dans er med en ball som slår inn i hendene og snurres rundt armen på ulike måter.

Etter omvisningen var det fremføring av tradisjonell sang og dans, men også moderne sanger, alt på maori. Det var veldig fint å se. Jeg liker veldig godt hvordan de har klart å bevare kulturen til maoriene så godt over så mange år. Man kan ikke ta maori tatovering dersom man ikke kan snakke maori, og veldig mange har disse tradisjonelle tatoveringene som forteller hvilken familie du stammer fra eller hører til. Da underholdningen var over ble vi tatt med til en sal der vi fikk servert kjempegod mat. Denne dagen tror jeg var den aller beste i New Zealand. Man kunne også overnatte i Tamaki Maori Village. Jeg og Fredrik gjorde ikke det, men de som gjorde det sa det var helt fantastisk.


Tirsdag 20. januar

Før vi forlot Rotorua for å reise videre til Taupo, tok vi et stopp i Te Puia. Her var det utrolig mye geotermisk aktivitet. Kokende gjørme, som boblet! Det var også kokende hetene vannkilder. Guiden vår hadde tatt med seg egg som han kokte i vannet. Ingen elektrisitet ble brukt. Flere har gjort undersøkelser av «dammene» for å finne ut om det er sunt eller ikke, men de har ikke funnet noe som skulle motsi at det ikke er sunt - altså, det er bare å koke maten med den mest naturlige varmekilden - jordens egen varme. Mer miljøvennlig kan vel heller ikke bli!

Det var også to geysirer i parken. Den ene hadde utbrudd akkurat når vi kom frem til den, så vi var heldige som kunne se det! Det var også et lite hus med kiwier, men de hadde gjemt seg, så vi fikk ikke sett de.

Te Puia er ikke bare en geotermisk park, det er også en håndverksskole, men bare for de som kan kalle seg en maori. Her kan gutter lære seg maorienes treskjæringskunst, mens jentene kan lære seg vevekunst.

 
Etter å ha sett litt mer av maori kulturen og lært litt mer om geotermisk aktivitet var vi tilbake på bussen med resten av gjengen. På veien til Taupo stoppet vi ved Hukka Falls som er en elv/foss med en nydelig blåfarge. Vi stoppet også her for at de som skulle hoppe i fallskjerm skulle bli hentet der. Jeg har ingen planer om å kaste meg ut av et fly, så vi var nok ikke blant de som skulle hoppe.


Vi kom frem til Taupo ganske tidlig på dagen, så etter å ha sjekket inn, badet jeg og Fredrik i innsjøen i Taupo. Denne innsjøen er også tilfeldigvis krateret på en veldig gammel supervulkan. Det er litt kult å kunne si at vi har badet på en vulkan, selv om den ganske sikkert (forhåpentligvis) ikke kommer til å ha noen utbrudd på et par tusen år.

Dagen ble avsluttet med et par happy hour drinker med noen av dem vi hadde blitt kjent med i løpet av dagen, da spesielt i Te Puia. Det var ikke så mange som hoppet av bussen. Vi var totalt 7 som var med, og det inkludert meg og Fredrik, av en full buss. Etter en drink hver måtte vi nok ta kvelden. Neste dag var vekkeklokka stilt inn på 04:30 for at vi skulle være med til Tongariro nasjonalpark. 


Onsdag 21. januar

Når vekkeklokka ringte 04:30 var det overraskende nok ingen slumring. Øyene spratt opp, og vi var begge lys våkna og klare for dagens utfordring. Med over 2 liter vann hver, matpakke, litt sjokolade og frukt skulle vi nå gå nesten 2 mil over fjell og vulkaner. Vulkanen er ikke aktiv, så det var ingen lava i sikte.


Et stykke inn i løypa sa jeg at alt så veldig likt ut som i Ringenes Herre filmene, landskapet, vulkanen, alt var så likt. En av dem vi gikk med fortalte meg da: "Det er det samme som i Ringenes Herre. Den vulkanen der er Monut Doom."


Med flere koselig matpauser, mye stopp og en god dose tålmodighet i oppover og nedover bakker kom vi oss frem etter 8 timer på vandring. Det var en veldig fin gåtur, og jeg skulle gjerne gjort det igjen!

Det var noen innsjøer oppe i høyden, men disse var høyst sannsynlig forurenset av svovle som røyk opp fra vulkanene. Innsjøene var i en nydelig smaragd grønn farge som også kunne sees som turkis fra en annen vinkel, og veldig fristene å stikke tærne nedi, men da skal du nok få deg en liten overraskelse. Vannet har en veldig lav pH, og ville nok etset av et hudlag eller to.


Vi var ganske slitne etter den lange turen, og det kunne merkes veldig godt i beina at det var et langt stykke. Ikke altfor langt fra hostelet var det en varmekilde som strømmet ut i elva. Vi satte oss ned i det deilige vannet og nøt varmen i et par timer med litt godt drikke, kjølte oss ned i elva, og tilbake i varmen. Helt fantastisk dag! Det beste med denne varmekilde var at den var naturlig oppvarmet, igjen denne geotermiske varmen, og gratis. Helt naturlig, 100% gratis.




5 kommentarer

Iselin Renée

06.06.2015 kl.08:40

Det så fantastisk ut :)

Hilde

06.06.2015 kl.16:36

Så herlig! Har kjempelyst til Hobbiton! Ser så kult ut!

Anja Beate

06.06.2015 kl.16:51

Hilde: Jeg syns det var kjempekult å være der! Jeg har kjempemange bilder fra den dagen, og et par videoer. Jeg var så gira over at jeg var der at jeg nesten ikke fikk med meg det guiden sa. Anbefaler virkelig å ta turen hit om du "tilfeldigvis" er i New Zealand en gang ;)

Vilde

07.06.2015 kl.00:58

Ååh jeg vil også til Hobbiten :O

Anja Beate

07.06.2015 kl.10:08

Vilde: Anbefales! :)

Skriv en ny kommentar

Anja Beate

Anja Beate

21, Nes i Akershus

Jeg er på utveksling i Australia, nærmere bestemt Brisbane. Her skal jeg bo i ett år mens jeg studerer ved UQ. Opprinnelig studerer jeg Energi og Miljø ved NTNU i Trondheim med nylig valgt hovedprofil i termisk energi.

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

hits