HOME UQ NTNU OM MEG

Kaiteriteri og Westport

Tidlig lørdag morgen den 24. januar tok vi ferga fra Wellington, helt på sørspissen av Nord-Øya, til Picton, nord på Sør-Øya. De neste ti dagene skulle vi se og oppleve Sør-Øya.

Fergeturen gikk nesten problematisk, men det var litt bølger, noe magen min ikke satte så stor pris på. Jeg vurderte å kjøpe noen ingefærtabletter, men prisen var nokså høy. I stedet ente jeg opp med ingefærøl - som faktisk fungerte overraskende bra! Resten av turen ble tilbrakt i en kinostol-lignende stol og "Gone Girl" samtidig som den nydelige utsikten kunne beundres.

Utpå formiddagen kom vi frem til Picton var det på ny tid for mer bussing. Herfra tok vi bussen videre til Kaiteriteri. Dette var et veldig lite sted, men det hadde en veldig fin strand. En god del av de som var på samme buss som oss valgte å være igjen et par dager fordi de likte seg så godt der. Det var ikke så mye å gjøre, så jeg og Fredrik reiste videre neste dag.
Når vi kom til resepsjonen på hostelet i Kaiteriteri fikk vi vite at de ikke hadde flere 4-mannsrom igjen, så vi måtte nok «dessverre» takke oss til et dobbeltrom med eget bad! Vi var ikke vanskelig å be vi da, og sa at det var ikke noe problem. Vi likte egentlig best å ha eget rom - det var mer komfortabelt og avslappende. Vi slapp å bekymre oss for tingene våre og for å forstyrre andre ved å legge oss seint eller stå opp tidlig.

Etter å ha lagt fra oss sakene tok vi en rask matbit før vi gikk ned til stranden og badet i det litt kalde vannet, men igjen måtte vi vise at vi hadde skandinaviske gener, og bite i oss kulda. Etter et par svømmetak gikk vi opp igjen og slappet av i sola på stranda mens vi pratet litt med de i reisefølget vårt.

Utpå kvelden koste vi oss med Fish'n'chips og et glass vin til en fortryllende pris av 15 NZD. Dette knakenes gode tilbudet fikk vi fordi vi var med Kiwi Experience. Etter middagen spiste vi kake og koste oss litt mer. Det var en veldig koselig gjeng vi hadde med oss på tur.
Neste morgen hadde vi valget mellom å sove lenge, altså til rundt 9, eller stå opp tidlig for å være med på en gåtur gjennom en nasjonalpark. Siden vi hadde litt mangel på søvn, var det nok det førte alternativet vi tydde til.  Frokosten vår den morgenen var ikke noe å skryte av. Det var havregryn med varmt vann i mangel på noe kjøkkenutstyr, men var heldigvis ikke mange frokoster som var slik - tror faktisk dette var den første og eneste drittfrokosten på ferieturen til disse to studentene.

Etter frokosten var det å komme seg på bussen for å kapre en god plass - og vi var raske nok til å få en god plass! Neste stopp på ruta var Nelson Lakes, en "Glacier lake", altså en innsjø som har blitt dannet av en isbre. Vannet var faktisk ikke så kaldt som en skulle frykte - skulle nesten tro guiden skremte oss opp litt ved å snakke om smelta isbre? Ved denne innsjøen var det en brygge, og på tur hoppet alle på bussen som med badetøyet på uti fra brygga - selvfølgelig mens de ble filmet eller fotografert.

Mens vi tørket på bussen kjørte vi videre til Westport. Hostelet vi bodde på her hadde en veldig fin «surfe»-følelse. Avslappende, stilig og hjemmekoselig. Igjen skulle det bare bli kjæresteparet på ett rom, men dette var et veldig spesielt rom. Det enste som skilte oss fra omverdenen var vinduer og en skyvedør av glass. Det var veldig innsyn, så gardinen var trukket for og verdisaker gjemt... kanskje ikke mest kreative stedet, men i putevaret.

Utpå kvelden, eller et par timer etter vi kom fram skulle vi på ny kjøre videre. Jeg tror nok både jeg og Fredrik sov når beskjeden hadde blitt gitt, for vi trodde nemlig vi skulle gå til en nærliggende strand, men nei. Vi skulle ta bussen et lite stykke vekk fra Westport. Jeg er usikker på om vi faktisk fremdeles befant oss i Westport når vi kom frem. Når vi gikk av bussen var det en koselig gåtur langs kysten vi hadde i vente. Ikke nok med det, men vi fikk også nyte solnedgangen og se seler på turen. Når vi kom frem til stranden laget vi et stort bål og koste oss med litt medbrakt godis og ikke minst; Marshmallows!På veien tilbake til hostelet spilte bussjåføren Thriller av Michael Jackson mens han skrudde lysene i bussen av og på i takt med musikken - uten å kjøre av veien.

 

Ingen sommerfugler

Skriv en ny kommentar

Anja Beate

Anja Beate

21, Nes i Akershus

Jeg er på utveksling i Australia, nærmere bestemt Brisbane. Her skal jeg bo i ett år mens jeg studerer ved UQ. Opprinnelig studerer jeg Energi og Miljø ved NTNU i Trondheim med nylig valgt hovedprofil i termisk energi.

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

hits